Mange synes å mene at det ligger skjulte agendaer bak de siste årenes økte fokus på menneskeskapte klimaendringer. Bloggsfæren og debattfora på internett flommer over av ytringer om korrumperte klimaforskere eller grådige politikere som bruker klimasaken som skalkeskjul for å innføre avgifter. Det skrikes ut om klimahysteri, miljøfascisme og jeg vet ikke hva. Men hvilken side er det nå egentlig som har skjulte agendaer her? I en studie publisert i Environmental Politics (Jacques et al. 2008) konkluderes det med følgende:

• Miljøskeptisisme brukes systematisk av en økonomiske elite for å undergrave vitenskapelig funderte advarsler om miljøproblemer.
• Forestillingen om skeptikere som marginaliserte Davider som sloss mot Goliater (miljøbevegelsen og forskerne) mangler rot i virkeligheten, da skeptikerne selv støttes av pengesterke og politisk mektige tankesmier.

Studien tar for seg forholdet mellom det vi kan kalle miljøskeptikere (mennesker som benekter ektheten av miljøproblemer) og høyreorienterte tankesmier. Studien har undersøkt 141 engelskspråklige bøker hvor det eksplisitt ytres motforestillinger mot ektheten av miljøproblemer. I 92,2 % av tilfellene (130 bøker) kan bøkene knyttes opp mot høyreorienterte tankesmier, enten ved at forfatteren er formelt tilknyttet en høyreorientert tankesmie (62 bøker), ved at boken er gitt ut av en høyreorientert tankesmie (5 bøker), eller begge deler (63 bøker). I tillegg reflekterer de fleste av de 11 resterende bøkene en konservativ ideologi, selv om bøkene ikke direkte kan knyttes opp mot en tankesmie. Utrolige 29 av de 31 bøkene som er skrevet av en ikke-amerikaner kan knyttes opp mot en høyreorientert tankesmie.

Ifølge forfatterne av studien har anti-miljøholdninger i stor grad erstattet anti-kommunismens tidligere rolle som selvidentifiserende faktor for den konservative elite i USA. Sterke økonomiske og politiske interesser ser utvilsomt den økende miljøbevisstheten som en trussel, og har forstått at for å bekjempe økende miljøbevissthet må de angripe selve grunnlaget. Da må vitenskapen sås tvil om og forskerstanden må diskrediteres. Selv synes jeg det er skremmende og fryktelig trist å se hvordan bemerkelsesverdig like anti-miljøholdninger og ubegrunnet skepsis mot vitenskapen og forskerstanden har fått rotfeste i den norske befolkningen. Bloggere og nettdebattanter fungerer som nyttige idioter for spesielle interesser ved å støtte opp om en miljøskepsis som består av irrasjonelle fornektelser av realiteter. Og de gjør det uten en gang å få betalt for det!

Klimaforskerne er unisone i sine advarsler om menneskeskapte klimaendringer. Uten politisk handling vil konsekvensene av klimaendringene bli uoverskuelige. Og klimaproblemet er langt fra det eneste alvorlige miljøproblemet vi har å hanskes med. Er det ikke snart på tide å kaste den politisk motiverte og ikke-vitenskapelige miljøskepsisen på dynga?

Kilde:

Jacques, P. J., R. E. Dunlap, and M. Freeman. 2008. The organisation of denial: Conservative think tanks and environmental scepticism. Environmental Politics 17(3): 349 – 385.

Verdt å nevne: Et nesten likt innlegg er tidligere blitt publisert i min forrige blogg. Jeg har tatt meg den frihet å poste det på nytt her. Det skal ikke bli en vane, jeg lover..